Allstarlink, verdensomspennende nettverk av radiorepeatere

Radioamatører har det med å holde seg med et håndapparat eller to. Min ser slik ut:

Et slikt apparat er billig, lett å ta med seg overalt, og enkel i bruk. Den har liten utgangseffekt, derfor kan den være batteridrevet, og ha en liten påmontert antenne som er trygg i bruk nær hodet.

Med lav effekt, liten antenne og høy radiofrekvens følger også kort rekkevidde. I beste fall noen titalls kilometer dersom er det siktlinje mellom radioene som snakker sammen. I kupert terreng eller bebygget område bare noen fåtalls kilometer.

Men disse håndapparatene kan også snakke sammen gjennom noen mellomstasjoner som kalles repeatere. Dette er ubetjente radiostasjoner som lytter på en bestemt frekvens, og sender videre alt de mottar på en annen frekvens. To radioer som ikke har direkte kontakt på grunn av avstand eller hindringer i terrenget kan nå snakke sammen indirekte via en repeater som de begge har innen rekkevidde.

Det finnes et hundretalls repeatere i Norge, her er du en liste:

Relestasjoner for norske radioamatører

Repeatere er nyttige fordi de utvider rekkevidden til håndapparater og andre enkle radiostasjoner (montert i bil, hjemme med enkel takantenne osv.), noe som betyr at de kan brukes til flere ulike formål og omfatte flere personer. Det er vanlig å ha møter mellom radioamatører ved at deltagerne stiller inn apparatet på frekvensen til en bestemt repeater. De én sender, kan alle andre høre.

Kilde: http://sheffieldwireless.org/2017/11/sheffields-abundance-of-repeaters-links/

Repeater-nettverk

Men repeatere kan også sende og motta seg i mellom, ikke bare til betjente radiostasjoner. På engelsk kalles dette Linked Repeaters eller Repeater Networks. Da vil det som mottas av én repeater bli sendt ut av alle repeaterne i nettverket. Et norsk eksempel på et repeater-nettverk er Innlandsnettet, som gir en samlet dekning i store deler av Innlandet fylke samt deler av Viken og Vestfold. Innlandsnettet benytter radiolinker for å knytte repeaterne sammen.

For fyldigere informasjon om repeatere og (litt om) repeater-nettverk:

Bruk av Internet

Repeatere kan selvfølgelig bruke alle slags kommunikasjonstjenester for å knytte seg sammen i nettverk, inkludert Internet. Og repeater-nettverk som benytter Internet for dette formålet er det flere eksempler på. Fordelene med et slikt arrangement er mange:

  • Nettverket kan være verdensomspennende
  • Lave kostnader, uavhengig av overført datavolum
  • Digital overføring av tale gir mindre kvalitetstap
  • Forbindelser mellom repeatere kan koples opp og ned etter behov for å lage ulike nettverk til ulike tider.

Det finnes flere repeaternettverk som benytter Internet, de kalles Echolink, IRLP, System Fusion, D-star, Brandmeister og Allstarlink. Denne artikkelen vil presentere og demonstrere Allstarlink.

Allstarlink

Allstarlink skiller seg ut fra andre lignende nettverk ved at det er svært enkelt å kople en radio til nettverket for å etablere en repeater: En Raspberry Pi (eller en annen Linux-maskin), et lydkort og en radio. Dette har gjort nettverket populært og der i dag ca. 5000 noder i daglig drift. Mesteparten av dem er i USA , mange i UK, og ellers spredd rundt i verden. Det er p.t. to noder i Norge, den herverende i Lillehammer (LA6UIA) og en i Oslo (LA3RIA). Her vises et kart over fordelingen av noder.

Eksempel på bruk

En håndapparat med forbindelse til en repeater kan bruke tastaturet til å sette opp forbindelser til andre rutere. Når tastene trykkes vil det sendes tonesignaler som oppfattes av repeateren, og kommandoer til repeateren sendes som en sekvens av tonesignaler: Trykkes *342567 vil repeateren forsøke å sette opp en forbindelse til repeateren 42567, og *142567 vil kople ned forbindelsen igjen. *806 kopler ned alle forbindelsene og *712 vil annonsere riktig klokke. *70 vil annonsere hvilke forbindelser som er oppkoplet på repeateren.

Dersom det settes opp en forbindelse til en annen repeater, vil man høre all tale som mottas av denne, i tillegg til all tale som mottas av andre repeatere direkte eller indirekte tilkoplet denne. En alle-til-alle forbindelse altså, som om alle deltagerne var innen hverandres radiorekkevidde.

Allstarlink er altså nettverket hvor man kan samle deltagere fra lokale områder i en stor samtale, eller for å gjøre alminnelig anrop (kalt CQ) til et stort antall lyttere. Og en node kan skifte mellom mange slike nettverk etter ønske. Utsnittet under viser et “snapshot” av et repeater-nettverk på Allstarlink. Noden med blå farge tilhører LA6UIA.

Repeater, Link, Headless

Med “node” menes en maskin som kan kople opp forbindelser til andre maskiner i Allstarlink og overføre tale. Noden kan være satt opp på ulike måter: Alle trenger en datamaskin med Internet-forbindelse, men de kan ha ulik konfigurasjon på “lokal”-siden:

  1. Repeater, dvs at den mottar og sender fra/til lokale radioer på to forskjellige frekvenser. Lokale brukere kan dermed høre hverandre og bruke noden som en ordinær repeater, uten nødvendigvis å benytte Allstarlink-nettverket.
  2. Link, hvor noden sender og mottar på samme frekvens. Flere lokale radioer kan bruke den til å snakke med Allstarlink (mot samme repeater-nettverk), men de kan ikke høre hverandre via noden (men muligens direkte om de er innen radiorekkevidde av hverandre).
  3. Headless, hvor noden ikke har en radio. Brukere av denne noden kan snakke med Allstarlink via en App, en IP-telefon eller et direkte tilkoplet headset.

Nedenfor vises hvordan de to første variantene kan koples til Allstarlink. Nodene oppe til venstre og nede til høyre er i prinsippe like: Den første viser en “ordentlig” repeater tilkoplet Allstarlink, mens den andre viser en “privat” repeater med enklere senderutstyr med kort rekkevidde.

Konfigurasjon av en Allstarlink-node

Illustrasjonen nedenfor viser i detalj hvordan en linknode kan bygges opp. En linknode er enklere å konstruere fordi den ikke trenger en full dupleks radio.

Konstruksjon av en Allstarlink linknode

Man trenger:

  1. En Linux maskin med Internett-tilgang. Det opplagte valget er en Raspberry Pi (gjerne v.3, da den avgir mindre varme enn v.4). Det finnes ferdiglaget programvare som lastes ned fra Internet og overføres til et minnekort som plasseres i maskinen. Det finnes to varianter av denne programvaren: HamVoip og ASL. Mange regner den førstnevnte som enklest å bruke, fordi den krever mindre forkunnskaper om Linux.
  2. Et lydkort som er tilpasset programvaren i Raspberry Pi. Lydkortet må være i stand til å signalere PTT (push-to-talk) og COR (Carrier Operated Relay), noe som snevrer inn utvalget kraftig. Illustrasjonen viser to muligheter, (1) Et ferdig bygget lydkort fra DMK Engineering, eller (2) et billig lydkort fra Ebay som du må modifisere selv.
  3. En kabel mellom lydkortet og radioen. Denne bør du lage selv, fordi ulike radioer har ulike tilkoplingsmuligheter. Lydkortet fra DMK Engineering bruker en DB25 plugg. Linjene for Tx (sendt tale) og Rx (mottatt tale) kan koples til radioens mikrofon/høyttalerutgang, og tilkopling for PTT (som aktiverer senderen) finnes gjerne på radioens mikrofonkontakt. Verre er det med COR signalet (som lydkortet trenger for å starte sending til Allstarlink, skal typisk være aktiv når squelch er åpen), ofte må man åpne radioen og hente signalet et sted fra kretskortet. Dersom radioen har kontakt for såkalt pakkeradio kan man regne med å finne tilkopling for alle disse 4 signalene der.
  4. En FM-radio for kontakt med lokale radioapparater. Her kan en enkel radio gjøre nytten, men man skal unngå å sette utgangseffekten til høyeste verdi, fordi en slik radio er ikke dimensjonert for å være i sendemodus i lange perioder av gangen. Man skal også vurdere om en tonesquelch (CTCSS-kontroll) kan brukes for å unngå at tilfeldige radiosignaler åpner squelchen og starter sending til repeater-nettverket.

    Min første konfigurasjon benyttet en billig Baofeng UV-5R radio som krevde at COR-kabelen ble loddet til hovedkortet. De andre signalene ble koplet via mikrofon- og headsett-kontakten. Radioen fungerte fint til privat bruk, men den lille bordladeren hadde for liten strømstyrke til å holde radioen i drift over mange timer.
Modifikasjon av kretskortet for å få COR-signal. Ved den røde pilen.

Når alt er koplet sammen kreves det litt justeringer i Raspberry Pi-programmet for å sette riktig polaritet på COR og PTT, samt justere lydnivå på talesignalene.

For å registrere seg i Allstarlink

Du må registrere deg i Allstarlink for å få et nodenummer og et passord. Dette gjør du online, og du må fremvise ditt kallesignal, fordi dette er forbeholdt radioamatører med sendetillatelse. På https://wiki.allstarlink.org/wiki/Beginners_Guide finner du opplysninger om dette og mye annet som du vil ha nytte av å vite.

Allstarlink-miljøet er hjelpsomt, og du får fort hjelp om du spør, f.eks. på Facebook-gruppen Allstar Link Network.

Demonstrasjonsvideo

Denne artikkelen er ikke ment som en komplett instruksjon for å konstruere en Allstarlink-node, men derimot å vekke interesse for å gå worldwide med lette og billige radioapparater. Jeg har laget en demonstrasjonsvideo hvor jeg viser hvordan min node er satt opp, og der viser jeg også hvordan man deltar i nettmøter (kalt “Nets”) gjennom Allstarlink. Videoen finner du rett nedenfor.

Spesifikt for min egen Allstarlink-node har jeg lagt ut noen driftsopplysninger på qrz.com:

https://www.qrz.com/db/la6uia

Jeg håper denne artikkelen har vært leseverdig. Send meg gjerne kommentarer om noe burde vært lagt til eller endret.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

five × four =