16 total views,  4 views today

Luckfox Pico Mini er en mikrokontroller til 220 kroner, som kjører fullt Linux operativsystem. Den plasserer seg dermed mellom enklere mikrokontrollere (ESP32, RP2040) og dyrere datamaskiner som Raspberry Pi. Vi har brukt litt tid på å studere den, og formidler noen erfaringer og observasjoner i denne artikkelen.

(c) Anders Fongen, april 2026

Som kjent kjører operativsystemet Linux i såkalte “embedded systems”, i små ettkorts datamaskiner, hvor Raspberry Pi utmerker seg som mest kjent. Vi kom over en produkt som kalles Luckfox Pico Mini, som presser et komplett Linux-system inn på en frimerkestort kretskort og som koster ca 220 kroner. Ikke til å motstå, altså.

Utrustningen

Kretskortet har en port for tilkopling av et kamera, et kortspor for mikroSD, en USB-C kontakt, 64 MB minne (som deles mellom lager og arbeidsminne). Programvaren på maskinen inkluderer de vanligste programmene og kommandoene, og etablerer en IP-forbindelse til en vertsmaskin via USB-kabelen, ved bruk av RNDIS-protokoll. Konsolltjenester (SSH og Telnet) tillater innlogging fra vertsmaskinen for betjening med et vanlig kommandoskall (shell).

Filsystem på et microSD-kort blir “automountet” i filsystemet slik vi ønsker det. Et minnekort blir dermed et opplagt medium både for overføring av filer og utvidelse av lagerplassen.

Kontrolleren er ikke utstyrt med WiFi- eller ethernet-adapter, så nettverkskommunikasjonen foregår gjennom USB-forbindelsen via vertmaskinen som blir satt opp som en IP-ruter. Videoen som er lenket inn nedenfor demonstrerer dette.

Det kan tilføyes at det finnes et WiFi-kort som kan plugges inn i miniSD-sprekken, men bruken av den krever en ny bygging av OS-kjernen, og vil dessuten hindre brukes av et minnekort. WiFi-kortet er vist på bildet ovenfor.

Installering av programvare

Kontrolleren er beskjedent utstyrt med minne og lager, og en del programmer er utelatt. Vi noterer oss (med forbehold om hva vi kan ha oversett) at dns, cc, perl, rsync, cron, pip er utelatt.

Det finnes ikke noe programvarelager (repository) for dette produktet, heller ikke er det ressurser for å kompilere programvare internt i kontrolleren. Nødvendig programvare kan fremskaffes på én av to måter:

1. Krysskompilering på en ordinær Linux-maskin, med påfølgende filoverføring til kontrolleren (med f.eks. SCP)
2. Overføring av Python kildekode og programbiblioteker til kontrolleren, evt. redigering av kildekode med en editor på kontrolleren (nano). Siden Python-kode er portabel mellom maskinarkitekturer så kunne pip-programmet vært kjekt å ha her.

Pkt. 2 beror på at Luckfox har “voksenpython” versjon 3.11 installert, i motsetning til ESP32- og RP2040-baserte kontrollere som har Mikropython. Dette tillater bruk av større og mer avanserte programbiblioteker. Erfaringsmessig gir lokal redigering av programvare som kjøres i en tolk uten nødvendig krysskompilering og filoverføring en raskere “testing/feilretting”-sløyfe. Trolig er programutvikling med Python det mest attraktive alternativet på dette produktet. Men dersom noen tar seg bryderiet med å krysskompilere populære opensource-programmer for denne prosessoren, vil et arkiv med kjørbar kode være svært velkommen.

I/O-porter

Kontrolleren er som ventet utstyrt med et antall gpio-porter som støtter de vanlige funksjonene: digital i/o (både 3,3v og 1.8v), pulsbreddemodulerte signaler, analog-til-digitale innganger, I2C- og SPI-buss, samt seriekommunikasjon. Dette skulle rekke for et bredt spekter av anvendelser. Bruk av gpio-portene kan skje både fra Python-programmer og skall-programmer (siden portene også er lagt ut i filsystemet), og leverandørens wiki-side har gode programeksempler.

Demonstrasjonsvideo

Denne videoen demonstrerer hvordan vertsmaskinen og kontrolleren kan konfigureres for betjening og progamutvikling.

Oppgradering av programvare

Selve operativsystemet på kontrolleren kan lett oppgraderes, og det finnes to versjoner av Linux som kan brukes: Buildroot og Ubuntu 22.04. Ubuntu er for stor til å få plass i det interne minnet og krever lagring på et microSD-kort (med de ytelseskonsekvenser det gir). Eksemplaret som jeg anskaffet kjørte en eldre versjon av Buildroot som ikke støttet SSH, men den lot seg lett oppgradere:

1. Programmet upgrade_tool lastes ned fra nettet og pakkes ut (adresser i lenken nedenfor)
2. Ønsket versjon av Buildroot lastes ned fra nettet og pakkes ut på vertsmaskinens disk.
3. Buildroot-filene innholder filen update.img Flytt til denne katalogen.
4. Luckfox-kontrolleren koples til vertsmaskinen mens boot-knappen holdes inne.
5. sudo upgrade_tool uf update.img

Disse Wiki-sidene gir nøyaktive opplysninger om nettadresser o.l., så de vises ikke her.

Konklusjon

LuckFox er absolutt et interessant produkt, som plasserer seg mellom Micropython-baserte kontrollere og små Linux-maskiner som Raspberry Pi. Den gjør ingenting som ikke Raspberry Pi kan gjøre, men Pi koster tusenlappen, mens Luckfox koster 220 kroner og bruker dessuten vesentlig mindre strøm. Hovedfordelen, etter vårt syn er tilbudet om “voksen-Python”, men vi ser også et paradoks mellom å kunne titlby store og komplekse Python-anvendelser i en maskinvare som i mindre grad klarer å kjøre dem.

Les gjerne denne blogartikkelen for en lignende vurdering av LuckFox Pico.